Farlige greier dette her. Ikke så mye konkurransen i seg selv, men jeg får ideer i hodet etter å ha vært på slike arrangementer.
Denne turen var den utløsende faktoren -- dråpen som gjorde at jeg begynte å løpe maraton. Etter å ha sett en 75 år gammel man krysse
målstreken etter å ha svømt 3.8 km, syklet 180 km og løpt 42.195 km (et maraton) så tenkte jeg at jeg ihvertfall burde kunne
fullføre et maraton. Jeg akter å gjennomføre et Ironman en dag også, men det må bli noen år frem i tid. Ellers er det Eidsvoll 6-timers den 23. august og jeg gleder meg faktisk.
Dette er et tips til alle som spiller fotball, håndball, løper eller deltar i andre idretter der muskulaturen
i leggene får kjørt seg. Det er kun en måned igjen til Stockholm Maraton så jeg er ute å løper de lengste turene i oppkjøringen min og i går hadde jeg en ny oppdagelse på turen min.
Den venstre leggen begynte å stivne til etter en mil. Siden jeg løp 10 runder av ca 17 minutter stoppet jeg å tøyde litt på den leggen for hver runde. Det hjalp lite og leggen ble stivere og stivere. Etter den 6. runden tøyde jeg ikke, men brukte en teknikk som kalles "neurodynamics" - noe jeg benytter meg mye av i behandling av smerter. Det innebærer å skape bevegelse i nervene - å få dem til å bevege seg så mye som mulig relativt til andre strukturer uten nødvendigvis å sette dem på strekk. Det krever god kjennskap til nevroanatomi, men er ikke så vanskelig.
Jeg tror at: Innen ti år vil Active Release Techniques® være den viktigste delen av et behandlingsopplegg for idrettsrelaterte belastningsskader. Som en god nummer to kommer Redcord (tidligere Terapimaster) eller annen liknende sansemotorisktrening. Det hender jeg leser om skadede idrettsutøvere i media og tenker at de burde hatt ART® behandling for skaden sin, men dessverre har ikke apparatet rundt dem kjennskap til metoden.
Bildet er fra et Ironman i Florida hvor vi var for å behandle deltagerene i tre dager før løpet. Å delta i et Ironman krever mye trening (de svømmer 3.8 km, sykler 180 km og avslutter det hele med å løpe et fullt maraton) - så det er ikke unaturlig at disse utøverene har diverse små plager her og der. Det vi gjorde var å fikse små plagene slik at de ikke ble til store plager under konkurransen.
Jeg fikk Vibram Five Fingers'ene mine i posten i dag. Naturligvis måtte jeg ut å teste dem. De var veldig gode å løpe i - selv på asfalt. Når du løper sånn nesten barfot som man gjør i slike kan du ikke lande på helene, så du må lande på forfoten. Nå har ikke jeg tilvent meg å løpe på den måten, så etter 3 km var leggene mine veldig såre.
En kar som kalles Barefoot Ted har løpt Boston maraton i disse. Spørs nok om jeg kommer til å løpe noe maraton i dem, men det hadde jo vært moro!
Jeg har en bachelorgrad i fysioterapi fra Nederland, ett graduate certificate i manuellterapi fra Australia, en mastergrad i manuellterapi fra Australia og jeg har vært sertifisert i Active Release Techniques® siden 2004. Jeg har min egen prakis ved ART® Norge Klinikken i Moss.